Mesna Kultursti | Lillehammer

Om

Mesna kultursti – en perle i byen!

I våre dager har Mesna-elva mer historisk interesse enn direkte praktisk nytte.

Men i 1827, da man tok det første skrittet mot bystatus for området rundt Hammer gård, var det annerledes.  Da var det nettopp elva med det uforklarlige navnet som gjorde at myndighetene i Christiania bestemte seg for å legge en by ved nordenden av Mjøsa i stedet for hos «konkurrentene» som seinere skulle bli Gjøvik, Hamar og Kapp.

Vandringen

I de senere årene har historielaget og Rotaryklubbene i Lillehammer satt i stand en tre kilometer lang sti langs Mesna-elva, godt skiltet og med historiske anekdoter underveis:

Vi begynner vandringen der Mesna renner ut i Lågen-deltaet.  Nærmere bestemt ved kjøpesenteret CC Strandtorget.

Så følger vi merket rute opp til Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk, byens siste store industribedrift og grunnlagt allerede i 1887. Her produseres møbel- og bunadsstoffer: et flott, gammelt fabrikkanlegg som vokter sine tradisjoner.

Tidligere krysset man elva nedenfor Uldvarefabrikken, men bruen ble tatt av flom i 2019. Ny bru vil ikke bli satt opp, da stien på nordsiden av elva her er utsatt for erosjon og fare for jordras.

Elva krysser du likevel rett ovenfor Uldvarefabrikken, her er det en flott, solid bruovergang. Lenger opp i elva, forbi og under Kirkegatebrua fra 1955, er det bare omskapte rester av gamle næringer: Lillehammer Aktiemølle er blitt hotell, G. Larsens internasjonalt anerkjente pipefabrikk er nedlagt, og grunnmuren etter Brofoss gamle mølle ble den populære Terrassen sommerrestaurant – som nå er pusset opp og gjort om til et friluftsområde. Storbedriftene som lå ovenfor Storgata har fått nytt liv. Lokalene til Mesna Bruk, som helt fra 1814 hadde produsert ulike former for stålprodukter, ble kjøpesenter med småbutikker. Du går gjennom Mesna Senteret som det heter i dag, og krysser igjen elva ovenfor senteret. 

Helveteshølen

«Helveteshølen» må man få med seg på turen oppover langs elva. Den er et vilt stykke «vestlandsnatur» der turistene lot seg imponere den gang det var fritt vannløp.  På turen skimter man også en bunkers-fasade som minner om at de tyske okkupasjonsstyrkene i Norge ble styrt herfra fram til de skjebnesvangre dagene i 1945. 

Så kommer vi opp til badedammen ved Stampesletta.  Her slo stampemøllene i gamle dager kluter og filler til vadmel, eller knuste bark til bruk i garvingen av skinn. Ved Finna bro, som ble hentet ned fra Vågå i 1937, går turen oppover den spaservei som byens velforening lot bygge til turistene for mer enn 100 år siden; den gang Mesna kastet seg ubundet og voldsom ut over fossestrykene og var en stor severdighet.

Mesna kultursti stanser ved den vakre Collett-brua.  Den er oppkalt etter «Mesna-maleren» Frederik Collett - han som mer enn noen annen har skapt forestillingen om Lillehammer som kunstnernes by. Herfra ser vi også husene på Svarga, det særegne hjemmet til den landskjente klarsynte naturlegen og mystikeren Marcello Haugen, som av mange fortsatt huskes som den mest kjente synske person i Norge gjennom tidene.

God tur!

Mesna Rotaryklubb, Lillehammer Rotaryklubb, Fåberg og Lillehammer Historielag